Natt til 30. desember 2020 gikk skredet i Gjerdrum som førte til tap av elleve menneskeliv inkludert et ufødt barn, evakuering av mer enn 1600 personer og store materielle ødeleggelser. 14 bygninger med 31 boenheter forsvant, og enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

Erosjon i Tistilbekken pekes på som hovedårsaken, som over flere år svekket stabiliteten i grunnen ytterligere, ifølge delrapporten fra Gjerdrum-utvalget.

Omfanget og hastigheten i erosjonen som ble observert, indikerer imidlertid at det ikke bare er snakk om en naturlig erosjon uten menneskelig påvirkning, heter det i rapporten som ble lagt fram på Gjerdrum kulturhus onsdag.

Unnlot å iverksette tiltak

Tistilbekken ble lagt i rør på midten av 1980-tallet. Ut ifra vitneobservasjoner er det sannsynliggjort at bekken hadde begynt å bryte seg ut fra rørene i andre halvdel av 90-tallet.

Fra 2008 mottok kommunen flere varsler om erosjon i bekken. I 2009 ble det gjennomført en ekstern utredning, hvor det blant annet ble anbefalt å steinsette bekken, men dette ble ikke gjort.

– Kunnskapen om grunnforholdene var ikke tilstrekkelig. Nå gjør vi en solid kartlegging. Hadde vi visst det vi vet nå, kunne omfanget vært kraftig redusert, sier Gjerdrum-ordfører Anders Østensen.

Utvalget anbefaler at erosjonssikring bør iverksettes der man oppdager pågående erosjon i områder med dårlig stabilitet, nær bebyggelse og infrastruktur. Men utvalget kommer imidlertid ikke inn på detaljer som hvem som har ansvar og skal bære kostnadene, eller hvordan man tidsnok skal oppdage at dette behovet finnes.

– Kunne vært unngått

Utvalgsleder Inge Ryan mener skredet kunne vært unngått med grundige forundersøkelser. 

– Vi har lært mye om kompleksiteten i dette feltet, sa Ryan som svar på spørsmål fra NRK på en pressekonferanse onsdag. 

Han la til at det er en rekke aktører som sitter med et ansvar: Storting, kommune, grunneiere, utbyggere og konsulentfirmaene som leies inn av kommune og utbyggere.

– I neste del skal vi se mer på ansvarsfordelingen slik at ansvaret ikke pulveriseres og faller mellom flere stoler, sier Ryan. 

(artikkelen fortsetter under bildet)

Onsdagens rapport følges opp av en samlet utredning som utvalget skal levere innen 31. januar 2022.

I den første rapporten trekker imidlertid Gjerdrum-utvalget frem flere forhold de mener ikke forårsaket skredet. Blant disse er fylling på Holmen, et område med dårlig stabilitet ved Fjellinna, utbygging av Gjerdrum golfbane og erosjon i Tistilbekken under bygging av Nystulia.

Andre byggeregler gjelder i dag

Gjerdrum-utvalget konkluderer i delrapporten med at det ikke er noe umiddelbart behov for å endre på regler knyttet til geotekniske utredninger. 

Bakgrunnen for dette er at en utbygging i det aktuelle byggefeltet i dag ville utløst sikringstiltak, ettersom reglene er blitt endret siden det ble etablert på 2000-tallet. NVE publiserte en ny kvikkleireveileder så sent som i 2020. 

Generelt kommer utvalget ikke med noen konkrete tiltak i delrapporten. 

– Utvalget vil komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å forbedre dagens kvikkleireveileder i utredningen som skal leveres i begynnelsen av 2022, står det i delrapporten.