Bjørvika i Oslo seiler opp som et av de mest attraktive stedene å bo, jobbe og frekventere på fritiden. Men det var ikke gitt at det skulle bli slik. Bak ligger ambisiøse planer og visjoner.

– Vi må gå tilbake til 2000-2003 for å finne opptakten til utbyggingen, da man så at det var en del attraktive områder som ikke lenger skulle brukes som havn, sier kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid i Hav Eiendom til EiendomsWatch.

Hav Eiendom, dannet som et datterselskap av Oslo Havn i 2003, som igjen eies av Oslo kommune, er en konsekvens av Fjordby-vedtaket i 2000 og planene om transformasjon av havneområdet.

– Vårt samfunnsoppdrag er å skape en bærekraftig fjordby og verdier for byen, havnen og samfunnet. Oslo Havn trenger penger til modernisering for å bli verdens mest miljøvennlige bynære havn. Klimaeffekten av sjøtransport er ekstremt positiv i forhold til landtransport.  I tillegg er vi blitt bedt om å maksimere samfunnsnytten med det vi gjør. Vi må være langt fremme for å finne klimamessige tiltak og skape en menneskevennlig by, sier han.

Les også:

Hav Eiendom om Bjørvika: – Etterspørselen i området er utømmelig 

Selskapet har så langt betalt 1,2 milliarder i utbytte tilbake til Oslo Havn.

– Det vi ofte opplever er at når vi ser på hva som er best for samfunnet, blir også våre prosjekter bedre. Bedrifter ønsker å tilby sine arbeidstakere spennende kontorlokaler hvor det er attraktivt å være, samtidig er bedriftene i økende grad opptatt av klima og miljøperspektivet, sier Hav Eiendom-toppen.

Han mener det er mulig å kombinere å ta samfunnshensyn og å ta klimavennlige valg med å drive god forretning.

– Nå jobber vi veldig med det som kalles «doughnut economics», en økonomisk og økologisk teori av Kate Raworth som handler om å planlegge samfunnet på en måte som gjør at ingen faller utenfor og at vi ikke skal bruke for mye av jordens ressurser. Vi prøver å utvikle en metodikk for dette i det store byutviklingsprosjektet på Grønlikaia, sier Nedrelid.

– Noe slikt er aldri gjort før verken i Norge eller, oss bekjent, internasjonalt. Vi har fått Enova-støtte til prosjektet og opplever det som en stor anerkjennelse av vårt bærekraftsarbeid. Det er ny måte å jobbe på som vi håper kan inspirere andre eiendomsaktører til å jobbe helhetlig med bærekraft og klima, samt økonomisk bærekraft, i store prosjekter, sier han.

Samtidig berømmer han politikerne i Oslo, som han mener har vært utrolig dyktige når det gjelder å respektere hvor langsiktig byutvikling er.

– De har satt folk og byens behov først når de har opprettholdt stø kurs i forhold til vedtak som ble gjort tidlig på 2000-tallet, som gir føringene for Fjordby-utviklingen, sier Nedrelid.

Det ligger en del føringer for fjordbyutviklingen.

– Det foreligger utbyggingsavtaler til de regulerte områdene som gjør at vi i Hav eiendom sammen med Oslo S Utvikling eier et datterselskap, Bjørvika Infrastruktur, som skal utføre våre forpliktelser i forhold til utbyggingsavtalene. Selskapet skal gjennomføre investeringer på 3,3 milliarder gjennom hele Fjordby-utbyggingen, hvor 2,2 milliarder kommer fra Hav Eiendom som vi gir tilbake til samfunnet i form av infrastrukturtiltak som Operastranda, Havnepromenaden og alle møteplassene i Bjørvika, sier Nedrelid.

Han sier at hele utviklingsavtalen settes i spill hvis man skrur volumer for mye opp eller ned.

– Det viktigste er at både vi, politikerne og etatene er lojale i forhold til denne, slik at vi ikke mister fart. Det byen trenger mer av er boliger,arbeidsplasser og møteplasser tett på kollektivtilbud, sier Nedrelid til EiendomsWatch.