EiendomsWatch

Hav Eiendom om Bjørvika-prosjekt: – Noe slikt er aldri gjort før verken i Norge eller internasjonalt

Hav Eiendom jobber på en ny måte i forbindelse med ett av gigantprosjektene i Bjørvika. – Vi håper det kan inspirere andre eiendomsaktører til å jobbe helhetlig med bærekraft og klima, samt økonomisk bærekraft, i store prosjekter, sier kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid til EiendomsWatch.

SAMFUNNSBEVISST: Hav Eiendom og kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid har satt bærekraft høyt på prioriteringslisten. | Foto: Nicolas Tourrenc/Hav Eiendom

Bjørvika i Oslo seiler opp som et av de mest attraktive stedene å bo, jobbe og frekventere på fritiden. Men det var ikke gitt at det skulle bli slik. Bak ligger ambisiøse planer og visjoner.

– Vi må gå tilbake til 2000-2003 for å finne opptakten til utbyggingen, da man så at det var en del attraktive områder som ikke lenger skulle brukes som havn, sier kommunikasjonssjef Eirik Oland Nedrelid i Hav Eiendom til EiendomsWatch.

Hav Eiendom, dannet som et datterselskap av Oslo Havn i 2003, som igjen eies av Oslo kommune, er en konsekvens av Fjordby-vedtaket i 2000 og planene om transformasjon av havneområdet.

– Vårt samfunnsoppdrag er å skape en bærekraftig fjordby og verdier for byen, havnen og samfunnet. Oslo Havn trenger penger til modernisering for å bli verdens mest miljøvennlige bynære havn. Klimaeffekten av sjøtransport er ekstremt positiv i forhold til landtransport.  I tillegg er vi blitt bedt om å maksimere samfunnsnytten med det vi gjør. Vi må være langt fremme for å finne klimamessige tiltak og skape en menneskevennlig by, sier han.

Les også:

Hav Eiendom om Bjørvika: – Etterspørselen i området er utømmelig 

Selskapet har så langt betalt 1,2 milliarder i utbytte tilbake til Oslo Havn.

– Det vi ofte opplever er at når vi ser på hva som er best for samfunnet, blir også våre prosjekter bedre. Bedrifter ønsker å tilby sine arbeidstakere spennende kontorlokaler hvor det er attraktivt å være, samtidig er bedriftene i økende grad opptatt av klima og miljøperspektivet, sier Hav Eiendom-toppen.

Han mener det er mulig å kombinere å ta samfunnshensyn og å ta klimavennlige valg med å drive god forretning.

– Nå jobber vi veldig med det som kalles «doughnut economics», en økonomisk og økologisk teori av Kate Raworth som handler om å planlegge samfunnet på en måte som gjør at ingen faller utenfor og at vi ikke skal bruke for mye av jordens ressurser. Vi prøver å utvikle en metodikk for dette i det store byutviklingsprosjektet på Grønlikaia, sier Nedrelid.

TENKER STORT: Grønlikaia blir det store prosjektet de neste 10 årene, med en utbygging på 208.000 kvadratmeter. | Foto: Rodeo arkitekter
TENKER STORT: Grønlikaia blir det store prosjektet de neste 10 årene, med en utbygging på 208.000 kvadratmeter. | Foto: Rodeo arkitekter
– Noe slikt er aldri gjort før verken i Norge eller, oss bekjent, internasjonalt. Vi har fått Enova-støtte til prosjektet og opplever det som en stor anerkjennelse av vårt bærekraftsarbeid. Det er ny måte å jobbe på som vi håper kan inspirere andre eiendomsaktører til å jobbe helhetlig med bærekraft og klima, samt økonomisk bærekraft, i store prosjekter, sier han.

Samtidig berømmer han politikerne i Oslo, som han mener har vært utrolig dyktige når det gjelder å respektere hvor langsiktig byutvikling er.

– De har satt folk og byens behov først når de har opprettholdt stø kurs i forhold til vedtak som ble gjort tidlig på 2000-tallet, som gir føringene for Fjordby-utviklingen, sier Nedrelid.

Det ligger en del føringer for fjordbyutviklingen.

– Det foreligger utbyggingsavtaler til de regulerte områdene som gjør at vi i Hav eiendom sammen med Oslo S Utvikling eier et datterselskap, Bjørvika Infrastruktur, som skal utføre våre forpliktelser i forhold til utbyggingsavtalene. Selskapet skal gjennomføre investeringer på 3,3 milliarder gjennom hele Fjordby-utbyggingen, hvor 2,2 milliarder kommer fra Hav Eiendom som vi gir tilbake til samfunnet i form av infrastrukturtiltak som Operastranda, Havnepromenaden og alle møteplassene i Bjørvika, sier Nedrelid.

Han sier at hele utviklingsavtalen settes i spill hvis man skrur volumer for mye opp eller ned.

– Det viktigste er at både vi, politikerne og etatene er lojale i forhold til denne, slik at vi ikke mister fart. Det byen trenger mer av er boliger,arbeidsplasser og møteplasser tett på kollektivtilbud, sier Nedrelid til EiendomsWatch.

Mer fra EiendomsWatch

Les også

Relaterte

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra FinansWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch