Henning Lauridsen: Brenner med tiltak mot boligkrisen

– Regjeringen burde gjort mye mer for å stimulere boligbyggingen etter den største nedgangen i nyboligsalget siden andre verdenskrig, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
BURDE SETT DET TIDLIGERE: – Det er positivt at regjeringen tar innover seg boligkrisen i budsjett-dokumentene i tråd med innspillene vi selv kom med under budsjetthøringen, men de burde sett dette tidligere og tilpasset den økonomiske politikken allerede i fjor, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. | Foto: Eiendom Norge
BURDE SETT DET TIDLIGERE: – Det er positivt at regjeringen tar innover seg boligkrisen i budsjett-dokumentene i tråd med innspillene vi selv kom med under budsjetthøringen, men de burde sett dette tidligere og tilpasset den økonomiske politikken allerede i fjor, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge. | Foto: Eiendom Norge

Regjeringen Støre la i dag frem sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2024.

I tråd med budsjett-lekkasjene kommer det mer bevilgninger til Husbanken og mer penger til bygging av studentboliger.

– Det er bra regjeringen både endrer situasjonsforståelsen av boligkrisen og satser på motkonjunkturpolitikk, men de kunne gjort mye mer, sier Lauridsen.

Rammer de fattigste hardest

Han peker blant annet på å redusere skattene og særlig formuesskatten som driver opp husleiene og rammer de fattigste mest.

– De kunne også lagt de direkte skadelige forslagene om ytterligere reguleringer av boligmarkedet som de har annonsert i boligmeldingen i skuffen. Særlig forslaget om at kommunene skal få anledning til å bestemme eieform i nye boligprosjekter ville hemme boligbyggingen ytterligere, sier Lauridsen.

Salget av nye boliger har falt sammenhengende siden sommeren 2022, og ifølge Boligprodusentene ble det i 2023 solgt om lag 13000 nye boliger.

Kraftig vekst neste årene


– Fordi det tar 2-3 å bygge en bolig, har nyboligsalget stor forklaringskraft for boligbyggingen og aktiviteten i byggenæringen i 2024, 2025 og 2026. Vi vil få betydelig ubalanser i boligmarkedet fremover og vi vil få lav boligbygging. Mest sannsynlig vil vi se en kraftig vekst i boligprisene og utleieboligprisene i årene som kommer, sier Lauridsen og legger til:

– Nå handler det om å begrense av boligkrisen, og er mye regjeringen faktisk kan gjøre hvis de vil.

Eiendom Norge mener regjeringen må gjøre følgende: 

  • Enda mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Den forslåtte økningen er for lite når boligbyggingen har falt det laveste siden andre verdenskrig. Det i tider som nå Husbanken skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte med enda mer energieffektiver boliger.
  • Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene trengs.
  • Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Formuesskatten rammer de svakeste gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre utleieboliger og enda høyere leiepriser.
  • Bygg enda flere studentboliger der behovet er størst. Regjeringen kunne statset enda mer på studentboliger i 2024. Flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet.
  • Fra elbilstøtte til boligstøtte. Vi trenger end gradvis overføring av elbilstøtten til boligstøtte. Forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger, som vi bidra til redusert energiforbruk og grønn omstilling. Det er estimert at 10 TWH kan frigjøres i eiendomsmassen i Norge.
  • Kost-nytt gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere byggekostnadene i Norge.
  • Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Les også