Hodan Aden: – Gode og arealeffektive kontor trenger ikke å være motsetninger

Det er ingen tvil om at kontorareal må reduseres, skriver Hodan Aden, daglig leder i Empire AI, i denne kronikken.
HAR FORETATT 150.000 ROM-MÅLINGER: Hodan Aden, daglig leder i Empire AI | Foto: Empire AI
HAR FORETATT 150.000 ROM-MÅLINGER: Hodan Aden, daglig leder i Empire AI | Foto: Empire AI
Hodan Aden, daglig leder i Empire AI

Realiteten er at vi har både for mye areal, og feil areal. Det er nok av eksempler på ansatte som velger å jobbe hjemmefra fordi at de ikke finner ledige møterom, eller at kontoret ikke dekker deres behov knyttet til konsentrasjon og samarbeid. Problemet er reelt og skjer ofte når bedrifter kutter areal fordi de baserer sitt fremtidige behov på dårlige beregninger, eller ren gjetning. 

Ofte så ille som det Nora Benedicte Brinchmann. partner og senior rådgiver i Malling Leietakerrådgivning, skisserer i sin kronikk i Dagens Næringsliv, hvor bedrifter antar at de ansatte tilbringer 50 prosent av tiden på pulten, og at de dermed kan kvitte seg med den andre halvparten. Feilen oppdager de først etter innflytting.

Det er ingen tvil om at kontorareal må reduseres. At Brinchmann opplever det som kontroversielt er overraskende. Fra et klimaperspektiv har vi ikke noe annet valg. Statsbygg har utarbeidet en oversikt som viser at arealbruken i staten har gått ned de siste årene, men langt fra like mye som de skulle ønske. I 2022 hadde hver ansatt i snitt 27,9 kvadratmeter, mens Statens retningslinjer tilsier 23 kvm per ansatt. I Troms og Finnmark er areal per ansatt høyest med 33,8 kvadratmeter per ansatt. Ble du provosert over Ropstad sin urettmessige disposisjon av Stortingsleilighet? I kontorbygg disponerer hver enkelt ansatt i statlig sektor en liten leilighet. Det er derfor ingen tvil at om kontorareal må reduseres, og at det er ikke bærekraftig å fortsette å ha et så høyt fotavtrykk per person i kontorareal.

Brinchmann har helt rett i at prisen per kvadratmeter er en ubetydelig kostnad sett opp mot lønn, og ikke minst ansatte sin produktivitet. Oddvar Skjæveland, psykolog i Mellomrom, har også rett i at det ikke er bærekraftig med så mange tomme kvadratmeter. 

Men et mye større problem er at så få har interesse for eller informasjon om hvordan kontorbygg brukes, og at det i dag bygges nye kontorlokaler eller pusses opp eksisterende basert på antakelser.

Det er mulig å skape et kontor som både ivareta ansattes behov til ulike arbeidsoppgaver samtidig som vi skaper mer arealeffektive, og produktive kontorlokaler. Men det krever at kontorbygg bygges basert på hvordan vi faktisk bruker det og hvilke behov vi har, og at vi er mer metodiske i å se på hvordan lokalene brukes utover bare gjennomsnittsmålinger eller mønster i tilstedeværelse på bygg. Det krever at hele arealet måles over tid, og at det tas høyde for maksimal tilstedeværelse, og at vi forstår hvordan kontoret brukes, og hvordan de ansatte jobber.

For realiteten er at kontorbygg bygges basert på synsing og gjetning, og resultatet er at vi både har for mye areal, og feil areal. Våre 150.000 rom-målinger bekrefter at 64 prosent av alle rom i snitt står tomme i ordinær arbeidstid, samtidig som ansatte heller velger hjemmekontor fordi at kontoret ikke dekker deres behov. I tillegg ser vi at 78 prosent av alle møter har fire eller færre deltakere, mens kun 28 prosent av alle møterom er bygget til denne størrelsen - de fleste er langt større. Samtidighet kan ikke forklare dette enorme gapet. Dårlig arealplanlegging har skylden.

Avslutningsvis tror vi ikke at verken Brinchmann eller Skjæveland er uenige i at det er de ansattes produktivitet, helse og trivsel som skal være i fokus. Men det trenger ikke å stå som en motsetning til arealeffektivitet.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Les også

BOOM: Ravn Steinsvåg leder Plot.ai, som nå har analysert utviklingen over en lengre tidsperiode av nyboligmarkedet i Norges største byer, og funnet at to av dem skiller seg vesentlig ut. – Prisveksten de siste fire årene har vært nær dobbelt så høy, sier Steinsvåg om den ene. | Foto: Plot.ai

Store forskjeller i de norske nyboligmarkedene

For abonnenter