EiendomsWatch

Gjerdrum-utvalget mener risikoen for skred i Norge er uakseptabelt høy

Gjerdrum-utvalget mener risikoen for skred er større enn det som kan aksepteres. De vil innføre en ny lov for å forebygge nye kvikkleireskred.

KLAR MED ANBEFALING: Gjerdrum-utvalgets leder Inge Ryan overleverer utvalgets utredning om forebygging av kvikkleireskred til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp). | Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.

Den første delrapporten ble lagt fram i september 2021 og tok for seg årsakene til skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.

Handlingsplan

Mandag la utvalget, ved leder Inge Ryan, fram den andre delrapporten som beskriver hvordan kvikkleirerisiko kan håndteres bedre.

Flertallet i utvalget mener Norge bør ha en nullvisjon for dødsfall i kvikkleireskred. For å nå det målet anbefaler de en nasjonal handlingsplan.

Hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse. I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.

Ny lov

Utvalget mener at det i dag er for dårlig oversikt over risikoen for kvikkleireskred i Norge.

Utvalget anbefaler en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre ansvaret.

– For å redusere denne risikoen er det grunnleggende at aktørene kjenner sitt ansvar, står det i rapporten.

Det innebærer blant annet en egen plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom det kan være fare for naturskade på eiendommen.

I den første delrapporten ble det slått fast at skredet i Gjerdrum skyldtes erosjon i Tistilbekken, nederst i Nystulia. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.

Primært mener utvalget at det er staten som har ansvaret for å sikre der det er «overhengende fare for naturskade.»

– Utvalget foreslår å lovfeste at staten skal bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til naturfare ved å bistå kommunen gjennom rådgivning, overvåking og kartlegging, skriver de.

Avgjørende å sikre

I tillegg anbefaler de å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til 1,5 milliarder kroner for å få på plass flere sikringstiltak. Nå får NVE 300 millioner kroner i året.

– Dette er avgjørende for at man skal kunne forebygge kvikkleireskred, mener Gjerdrum-utvalget.

Anslag gjort av NVE i 2021 viser at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre all bebyggelse mot flom og skred i Norge. For kvikkleireskred er summen anslått å være 7 milliarder til 22 milliarder kroner.

– Lærdommen fra Gjerdrumskredet viser at skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket, skriver utvalget i rapporten.

Skal vurderes

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier staten skal gå grundig inn i rapporten og se nøye på forslagene.

– Vi må gjøre alt det vi kan for at det ikke skal skje igjen. Utredningen gir oss et svært godt grunnlag når vi nå skal jobbe videre med for å forebygge skadelige naturfarer i landet vårt, sier Aasland.

– Folk skal føle seg trygge i egne hjem, legger han til.

Mer fra EiendomsWatch

Disse eiendomsaktørene har meldt flytting fra Norge i 2022

I løpet av året har flere milliardærer flyttet ut av Norge, og noen av de er knyttet til eiendomsbransjen. Minst tolv personer tilknyttet eiendomsbransjen har flyttet ut av Norge i løpet av 2022,. For de aller fleste er det Sveits som frister mest, men noen velger Italia som sitt nye bosted.

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra FinansWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch