– All fare for kvikkleireskred kan ikke elimineres, og det er derfor et spørsmål om hvilket risikonivå samfunnet er villig til å akseptere når det gjelder slike skred, heter det i rapporten.

Den første delrapporten ble lagt fram i september 2021 og tok for seg årsakene til skredet som kostet ti mennesker livet i Gjerdrum i 2020.

Handlingsplan

Mandag la utvalget, ved leder Inge Ryan, fram den andre delrapporten som beskriver hvordan kvikkleirerisiko kan håndteres bedre.

Flertallet i utvalget mener Norge bør ha en nullvisjon for dødsfall i kvikkleireskred. For å nå det målet anbefaler de en nasjonal handlingsplan.

Hovedkonklusjonene er å tydeliggjøre aktørenes ansvar, kartlegge kjente kvikkleiresoner og sikre eksisterende bebyggelse. I tillegg må det sørges for at ny utbygging skjer i tråd med kravene til sikkerhet. Erosjon og andre terrengendringer må overvåkes, og alle aktører med ansvar for forebygging må kjenne til faren for kvikkleireskred.

Ny lov

Utvalget mener at det i dag er for dårlig oversikt over risikoen for kvikkleireskred i Norge.

Utvalget anbefaler en ny naturskadesikringslov for å tydeliggjøre ansvaret.

– For å redusere denne risikoen er det grunnleggende at aktørene kjenner sitt ansvar, står det i rapporten.

Det innebærer blant annet en egen plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom det kan være fare for naturskade på eiendommen.

I den første delrapporten ble det slått fast at skredet i Gjerdrum skyldtes erosjon i Tistilbekken, nederst i Nystulia. I februar i år siktet politiet Gjerdrum kommune for manglende oppfølging av varsler i forkant av skredet.

Primært mener utvalget at det er staten som har ansvaret for å sikre der det er «overhengende fare for naturskade.»

– Utvalget foreslår å lovfeste at staten skal bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til naturfare ved å bistå kommunen gjennom rådgivning, overvåking og kartlegging, skriver de.

Avgjørende å sikre

I tillegg anbefaler de å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til 1,5 milliarder kroner for å få på plass flere sikringstiltak. Nå får NVE 300 millioner kroner i året.

– Dette er avgjørende for at man skal kunne forebygge kvikkleireskred, mener Gjerdrum-utvalget.

Anslag gjort av NVE i 2021 viser at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre all bebyggelse mot flom og skred i Norge. For kvikkleireskred er summen anslått å være 7 milliarder til 22 milliarder kroner.

– Lærdommen fra Gjerdrumskredet viser at skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket, skriver utvalget i rapporten.

Skal vurderes

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier staten skal gå grundig inn i rapporten og se nøye på forslagene.

– Vi må gjøre alt det vi kan for at det ikke skal skje igjen. Utredningen gir oss et svært godt grunnlag når vi nå skal jobbe videre med for å forebygge skadelige naturfarer i landet vårt, sier Aasland.

– Folk skal føle seg trygge i egne hjem, legger han til.