Det viser tall fra Dagligvarerapporten 2023 som NielsenIQ la fram torsdag.

Tradisjonell dagligvare står for 89,9 prosent av totalmarkedet, ved siden av netthandel, annen dagligvare og såkalte verdibutikker, og det var 3.855 dagligvarebutikker i Norge i fjor.

Omsetningen i totalmarkedet var på 224 milliarder kroner i fjor. Det er en nedgang på 1,9 prosent, eller 4,4 milliarder kroner, fra 2021.

For netthandel innen dagligvare, der blant annet Oda og Meny er blant aktørene, var omsetningen på 4,6 milliarder kroner i 2022 – en nedgang på 3 prosent fra 2021.

Tilbake til gammelt handlemønster

NielsenIQ påpeker i rapporten sin at nedgangen i omsetning i stor grad har sammenheng med at folk i fjor vendte tilbake til handlemønsteret sitt fra før pandemien, da stopp i grensehandel, hjemmekontor og stengt uteliv førte til en kraftig økning i omsetningen i dagligvaremarkedet.

Grensehandelen økte i 2022 med 7,8 milliarder kroner og endte på 10,4 milliarder, viste tall Statistisk sentralbyrå publiserte i februar. Økningen mot pandemiåret 2021 var på 315 prosent, mens grensehandelen i fjor, målt mot 2019, hadde en nedgang på -35,3 prosent.

Flere lavprisbutikker

Samtidig viser rapporten at lavprisbutikkenes andel av markedet fortsatte å øke i 2022. I fjor hadde lavprisbutikkene, som omfatter Kiwi, Rema 1000, Coops Extra- og Prix-kjeder og Bunnpris, 69,9 prosent av markedet. Det er en økning på 1,1 prosent fra 2021.

Det ble også flere lavprisbutikker, selv om antallet dagligvarebutikker totalt holdt seg stabilt på 3.855.