EiendomsWatch

Regjeringen advarer:  Selvforsterkende mekanismer kan trekke boligpriser og gjeld opp mot nivåer som ikke er bærekraftige

Utviklingen i husholdningenes gjeld henger tett sammen med prisutviklingen i boligmarkedet, påpeker regjeringen. Ifølge forslaget til revidert nasjonalbudsjett har gjeldsbelastningen til husholdningene kommet opp på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett 2022 i regjeringskvartalet i Oslo torsdag. | Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Siden september i fjor har Norges Bank hevet renten tre ganger, og flere renteøkninger er varslet.

Mens høyere boliglånsrenter isolert sett vil redusere husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet og kan dempe veksten i boligprisene noe, henger også utviklingen i husholdningenes gjeld tett sammen med prisutviklingen i boligmarkedet. I forslag til revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem torsdag, advarer regjeringen om at de to størrelsene gjensidig kan forsterke hverandre.

Selvforsterkende mekanisme

Husholdningenes gjeldsvekst tiltok noe i den første perioden av pandemien, da det var høy aktivitet og prisvekst i boligmarkedet, men har deretter avtatt det siste året.

«Økte boligpriser gir høyere panteverdier på boliger og kan dermed gi husholdningene større tilgang på lån, som igjen kan bidra til økte boligpriser. Erfaringer tilsier at slike selvforsterkende mekanismer kan trekke boligpriser og gjeld opp mot nivåer som ikke er bærekraftige over tid. Gjelden i norske husholdninger har lenge vokst raskere enn inntektene. Gjeldsbelastningen har kommet opp på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land», heter det i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

Her gir også regjeringen uttrykk for at den sterke boligprisveksten i årets første kvartal, som fulgte en relativt svak utvikling gjennom store deler av fjoråret, må sees i forhold til tilbudssiden i boligmarkedet.

«Det var få boliger til salgs ved inngangen til året, og færre boliger enn vanlig er lagt ut for salg i år. Det lave utbudet henger trolig sammen med den nye avhendingsloven, som trådte kraft i kraft 1. januar, og som stiller strengere krav til tilstandsrapporter ved boligsalg», heter det i meldingen.

Flaskehals

Regjeringen fastslår, i tråd med det en rekke markedsaktører har fortalt, at de nye kravene ser ut til å ha forsinket prosessen med å legge ut boliger for salg, noe som igjen har bidratt til prispress.

«I mars var det derimot en betydelig økning i antallet boliger som ble lagt ut for salg, og fra mars til april var boligprisene uendret. Det kan tyde på at flaksehalsene på tilbudssiden avtar og at balansen i boligmarkedet er i ferd med å bedre seg», skriver regjeringen videre i meldingen.

Les også:

Meier om utviklingen i boligmarkedet: – Meglerne jobber mye mer nå enn i fjor

Nef-sjefen tror noen meglere forsvinner ut av bransjen i 2022

Mer fra EiendomsWatch

Les også

Relaterte

Siste nytt

Siste nytt fra FinansWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch