– Vi hevder at estetikk og opplevelse av skjønnhet står helt sentralt i den menige kvinne og manns møte med det skapte i offentlige rom. At arkitekturpriser neglisjerer dette aspektet, tror vi er en viktig forklaring på hvorfor allmennheten viser liten interesse for slike priser, skriver Arkitekturopprøret på sin nettside.

Derfor kommer grupperingen nå med sine egne priser: Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets Hederspris.

Folkets favoritter

Alle borgere kan nominere kandidater, og fristen for dette er 5. november. Så vil et råd av fire personer fra Arkitekturopprøret velge ut syv kandidater i hver kategori.

– Her vil antall ganger som de ulike byggene er nominerte være svært tungtveiende. I valg av hedersprisen vil nybygg i tradisjonell stil bli særlig prioritert. Vinnerne blir deretter kåret gjennom en folkeavstemning hvor alle borgere kan stemme på én kandidat i hver kategori, skriver priskomitéen.

Som navnene tilsier er Grøss-medaljen en utmerkelse for arkitektur som er særlig mislikt, mens hedersprisen skal fremheve et spesielt godt likt bygg.

– Hensikten med å etablere disse to prisene er først og fremst å bringe befolkningens stemme inn i debatten om arkitektur og stedsutvikling. Men samtidig ønsker vi å både skremme og inspirere offentlige beslutningstagere, utbyggere og arkitekter til å prestere bedre, oppgir priskomitéen.

Satser på utdeling hvert år

Grøss-medaljen og hedersprisen er tenkt å være en årlig utdeling hvor kun prosjekter fullført i perioden mellom to utdelinger vil kunne nomineres.

– Likevel vil vi gjøre et unntak for første prisutdeling. Her tillates nominering av prosjekter fullført de siste fem årene, oppgir Arkitekturopprøret.

Til Grøss-prisen kan du ikke nominere eneboliger eller andre små boenheter av hensyn til private enkeltpersoner og familier. Ellers er det ganske fritt.

– Større boenheter som blokker og større rekkehusprosjekter der boligeierne som regel ikke har innvirkning på byggets eksteriørmessige utforming, kan nomineres.