Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) opplyste til NRK tirsdag at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2023 vil legge frem en plan med seks punkter for å spare 10 TWh fra norske bygg innen 2030.

Norsk Eiendoms direktør Tone Tellevik Dahl er lite imponert over innholdet i regjeringens budsjettlekkasje rundt nye strømsparetiltak, fremgår det av en pressemelding fra bransjeorganisasjonen.

Ingen av de seks grepene i tiltakspakken inneholder Enova-støtte til næringsbygg, noe som etter hennes mening er helt nødvendig for å få effekt både for leietakere og klimaet.

– Det vil bli dyrt, kaldt og mørkt på norske kontorer denne høsten og vinteren uten et krafttak for energieffektivisering også i eksisterende næringsbygg. Statsråd Aaslands kommentar om at ikke alle trenger å ha 22 grader på kontoret faller på sin egen urimelighet når han kun lanserer støttetiltak til husholdningene. Dette til tross for at de største effektene kan oppnås på norske arbeidsplasser, sier Tellevik Dahl.

Ber regjeringen gripe de store, lavthengende fruktene

Med tiltakene i budsjettlekkasjen har regjeringen som mål å spare 10 TWh i norske bygg innen 2030.

Heller ikke dette målet får Norsk Eiendoms direktør til å ta bølgen:

– Sintefs siste rapport har beregnet at Norge kan redusere strømforbruket med 16 TWh hvert år bare for næringsbygg hvis det investeres i energieffektiviseringstiltak. Hvorfor griper ikke regjeringen tak i de store, lavthengende fruktene som for eksempel gjeninnføring av ENØK-støtten til yrkesbygg? Det er et enkelt og kostnadseffektivt tiltak som i motsetning til utbygging av havvind eller kraftnettet generelt vil gi klimakutteffekt i tide til 2030, sier Tellevik Dahl i pressemeldingen.

Mener det tenkes for kortsiktig

Hun mener dessuten at den nye strømsparepakken føyer seg inn i et mønster hvor det tenkes kortsiktig og lite klimaorientert. Da har hun blant annet den relativt ferske strømstøtteordningen i tankene:

– Heller ikke der var eiendomsselskapene tilgodesett med mulighet for å søke ENØK-midler, enda det er eiendomsselskapene og gårdeierne som påvirker energibruken i bygg. Mens det er gårdeier som må velge å investere i ENØK er det leietaker som får gevinsten ved lavere strømregning. Incentiver til å energieffektivisere gavner både leietaker, utleier og klima.

–Med regjeringens kortsiktige opplegg blir klimaet taperen både denne vinteren og på lang sikt uten tiltak som har varig effekt for de ca. 900 000 kontorarbeidstakerne i landet, sier Tone Tellevik Dahl.

– Se til Oslo

Hun kommer til slutt med en oppfordring:

– Regjeringen burde se til Oslo. Der øker man nå potten for energieffektiviseringstiltak som isolasjon og solceller - både til husholdninger, bedrifter og gårdeiere i byen. Dette burde vært skalert opp på nasjonalt nivå gjennom Enova, sier hun.

Ifølge Tellevik Dahl har Norsk Eiendom allerede spilt inn forslag om å sette av minst tre milliarder kroner per år i tre år til energieffektivisering i eksisterende næringsbygg.

– Det vil gi gårdeiere insentiv til å handle raskt. Og vi har for øvrig dårlig tid når det gjelder solcelle-satsing: EU-kommisjonen har levert et lovforslag om at det skal installeres solceller i alle nye offentlige og private bygg innen 2026 og alle brukte innen 2027. Hvordan Norge skal møte dette bør det komme svar på i statsbudsjettet for 2023, sier Tone Tellevik Dahl.