«Som ventet er regjeringen Støres forslag til statsbudsjett for 2023 preget av kostnadskutt og utsettelse av store prosjekter, men Norsk Eiendom mener at regjeringen bommer på virkemidlene for strømsparing og klimakutt», innleder Norsk Eiendom i sin pressemelding i kjølvannet av budsjettforslaget.

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke har rettet opp skjevhetene vi har påpekt i strømstøtteordningen og tiltakspakken for energieffektivisering. Her går man glipp av store besparelser både i kilowatt-timer, CO2-utslipp og kroner, sier Norsk Eiendoms direktør Tone Tellevik Dahl.

Hun viser til at støtte til ENØK-tiltak i eksisterende næringsbygg glimrer med sitt fravær, og eiendomsselskapene ikke får mulighet til å søke strømstøtte slik mange andre næringsaktører kan.

– Det er fint med ENØK-tiltak til husholdningene, men det største potensialet for strømsparing ligger i næringsbyggene. Vi har det travelt hvis vi skal nå norske klimamål i 2030, og da er incentiver for energieffektivisering en lavthengende frukt med stor klimaeffekt. Dette er langt raskere å realisere enn utbygging av kraftnettet og etablering av anlegg for havvind, påpeker Tellevik Dahl i pressemeldingen.

Eiendomsselskaper ekskludert fra strømstøtteordning

Når det gjelder strømstøtteordningen som ble fremlagt 16. september kritiserte Norsk Eiendom at eiendomsselskaper ekskluderes fra ordningen selv om det er de - ikke leietagerne - som rår over energiløsningene for et bygg.

Innretningen er ikke endret i regjeringens forslag til statsbudsjett, men både Norsk Eiendom og NHO sentralt har påpekt behovene for justering av akkurat den ordningen i sine høringsuttalelser til Stortinget.

– Vi savner langsiktig tenkning på dette området. Incentiver til å energieffektivisere gir varig effekt både for redusert energiforbruk og mindre utslipp. Det gavner med andre ord både leietaker, utleier og klima. Vi fastholder at klimaet blir taperen hvis ikke dette blir rettet opp i, understreker Norsk Eiendoms direktør.

Åtte viktige punkter

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett, men det skal ikke vedtas av Stortinget før i desember. Frem mot endelig vedtak vil Norsk Eiendom spesielt arbeide med politisk påvirkning knyttet til følgende saker:

1. Gå i klimakrisemodus: Klimakrisen er enda større enn strømkrisen, men med enkle politiske grep kan man få gjort noe substansielt med begge. Eiendomsbransjen kan levere betydelige klimakutt innen 2030.

2. Krafttak for energieffektivisering i næringsbygg: Mye mer av det staten tar inn av inntekter fra kraftselskapene må gå tilbake til næringslivet i form av gulrøtter som gjør det lønnsomt å energi-effektivisere.

3. La eiendomsselskapene få søke om strømstøtte: Støtteordningen som følge av de høye strømprisene er innrettet slik at de fleste gårdeiere ikke er kvalifisert.

4. Fjernvarmeprisen må løsrives fra strømprisen: I dag knytter produsentene av klimavennlig fjernvarme fra for eksempel avfallsforbrenning eller solceller sin pris opp til den europeiske kraftbørsen Nordpool. Det er en urimelig og utdatert kobling, mener Norsk Eiendom.

5. Energien må kunne videreselges: Enkelte bygg kan bli egne kraftanlegg ved etablering av større solcelleanlegg som produserer mer enn de selv trenger. Men for at denne avlastningen til strømnettet skal bli en realitet må det ryddes opp i konsesjonsregelverket som hindrer en gårdeier eller et borettslag med overskuddsenergi i å selge sin fornybare kraft videre i nabolaget.

6. Solcelle-satsing må starte nå: EU-kommisjonen har levert et lovforslag om at det skal installeres solceller i alle nye offentlige og private bygg innen 2026 og alle brukte innen 2027. Statsbudsjettet gir ingen svar på hvordan Norge skal møte dette kravet. Her er vi allerede på overtid av oppstart, mener Norsk Energi.

7. Stopp skattediskrimineringen av boligutleie: Utleiere av næringseiendom får skattemessige saldoavskrivninger. Det gjør ikke profesjonelle utleiere av boliger, selv om boliger i likhet med næringseiendom er utsatt for slitasje og har høye forvaltningskostnader

8. Avskrivningstiden på miljøtiltak må endres: I dag er ikke avskrivningsreglene i skatteloven harmonisert med det ambisiøse løftet eiendomsbransjen står ovenfor innen klima og miljø.