Konsumprisindeksen (KPI) steg 6,9 prosent fra september 2021 til september 2022. Samtidig steg kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, med 5,3 prosent, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Prisene på matvarer er den viktigste årsaken til oppgangen i tolvmånedersveksten i KPI i september.

Ifølge TDN Direkt ventet deres panel med økonomer en prisvekst på seks prosent på årsbasis, samt en kjerneinflasjon på 4,8 prosent.

Fra august til september 2022 steg KPI 1,4 prosent, og KPI er nå 6,9 prosent høyere enn for ett år siden. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersveksten i august.

– Veldig høye tall

– Prisveksten fortsetter å være høy, og øker igjen etter en viss nedgang i august. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB i en melding.

12 måneders vekst for kjerneinflasjonen var på rekordhøye 5,3 prosent i september, opp fra 4,7 prosent i august.

– Dette er veldig høye tall. Prisveksten uten energivarer har økt måned for måned det siste halvåret, og nå øker den ytterligere fra et allerede høyt nivå, sier Kristiansen.

Sterkere oppgang i husleie enn vanlig

Husleie er en viktig komponent i KPI, ikke minst fordi den brukes til å måle utviklingen i bokostnadene også for de som eier sin egen bolig.

– De siste månedene har vi sett en sterkere oppgang i husleiene enn vanlig. En av grunnene kan være at vi nå har hatt en høy vekst i KPI over lengre tid, og mange husleiekontrakter justeres i henhold til KPI-veksten, sier Espen Kristiansen.

Tolvmånedersendringen i betalt husleie har gått gradvis opp fra i underkant av 1,5 prosent for ett år siden til 2,5 prosent i september. Dette er med på å løfte den samlede økningen i KPI, siden husleiene i mindre grad enn før demper veksten i indeksen.

Skyhøyt over inflasjonsmål

Norges Bank opererer med et inflasjonsmål på to prosent, som er sentralt i forbindelse med rentefastsettelsen. Neste rentemøte finner sted 3. november. Mandagens KPI-tall blir nok vurdert nøye når styringsrenten skal fastsettes. For eiendomsmarkedet blir november.-tallene, som slippes 10. desember, viktigere for mange. De legger grunnlaget for mange leiejusteringer for 2023.