Forslag til ny høyhusstrategi for Oslo oversendes fra Plan- og bygningsetaten til politisk behandling, oppgir PBE i en pressemelding onsdag. Strategien har fått navnet «Høyhus i Oslo - strategi for bærekraftige høyhus». 

«Det åpnes for vurdering av høyhus opptil 125 meter rundt Oslo S. De øvrige angitte områdene skal ikke ha bygninger på over 70 meter», skriver etaten. 

I gjeldende strategi er det kun i områdene rundt Oslo S det kan bygges over 42 meter.

To områder ut

Ingen nye områder er tatt inn i PBEs forslag, men Sentrum Nord og Filipstad foreslås tatt ut av den nye høyhusstrategien, basert på høringsinnspill og nye vurderinger.

«Her anbefaler vi altså ikke lenger at høyhus kan bygges. Dette er blant annet grunnet landskaps- og kulturminnehensyn. To av områdene som er inne har fått nye betegnelser, for å stemme bedre overens med det som har vært tenkt: Oslo S og Forskningsparken», skriver etaten. 

Dette er områdene som står i det endelige forslaget, hvor høyhus kan være aktuelt: Storo, Økern, Helsfyr, Ensjø, Oslo S, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen, Forskningsparken og Bryn.

– Høyhus er tydelige og synlige bygninger i bybildet. Alle nye høyhus i Oslo skal derfor ha spesielt høy og varig arkitektonisk kvalitet, og utformes med bevissthet om at de er synlige fra mange steder og skal stå lenge. Strategien skal gjøre det mer forutsigbart for alle som er involvert i og kan bli berørt av et høyhusprosjekt, sier Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør for byutvikling i Plan- og bygningsetaten via onsdagens pressemelding.

Se hele forslaget fra PBE her

Flere endringer etter 234 høringsinnspill

Forslaget var på høring (offentlig ettersyn) fra 30. mai til 30. august 2022. Etaten mottok til sammen 234 høringsinnspill. 173 av høringsinnspillene var fra privatpersoner. Resten er fra statlige aktører (3), kommunale aktører (5), bydelene i Oslo (13), organisasjoner (15) og private aktører (25).

Høringsinnspillene har dannet grunnlag for endringene PBE har gjort, og som etaten omtaler slik:

• En generell tydeliggjøring og presisering av hensikten med strategien. Målformuleringer og retningslinjer er blitt spisset og utdypet, som gjør den enklere å bruke for alle involverte parter.
• Etaten fikk flere tilbakemeldinger på at ved kun å bruke stedsnavn ga det en for svak og utflytende avgrensning av de angitte områdene. Derfor har vi tydeliggjort avgrensningen ved å presisere at utviklingsområdene som ligger i tilknytning til det aktuelle knutepunktet og med en avstand på ikke mer enn 250 meter fra knutepunktet, sammen skal legges til grunn i vurderingen som gjøres i den enkelte sak.
• Strategien er også blitt tydeligere med hensikt om å gjøre den enklere og bedre å bruke i kommunens saksbehandling av nye høyhus.

– Det er ikke et mål i strategien at det skal bygges flest mulig høyhus. Høyhus kan løse noen av kvalitetsutfordringene vi ser i dagens byutvikling, under gitte forutsetninger. Det kan for eksempel bygges høyere enkelte punkter, slik at resten av bebyggelsen kan holdes lavere på området. Strategien angir konkrete mål for plassering, bruk og utforming av nye høyhus, sier Solhaug.

Vil gi utbyggere forutsigbarhet

Oslo fikk sitt første høyhus i 1930 på Egertorget. Det finnes i dag omtrent 100 bygninger i Oslo som kommunen betegner som høyhus. Dagens høyhusstrategi er nesten 20 år gammel og byrådet har derfor bestilt en revidering. 

«Gjennom høyhusstrategien tar kommunen et tydelig grep om utviklingen, slik at utbyggere ser hvilke forventninger kommunen legges til grunn hvis det skal bygges høyhus i Oslo», heter det i pressemeldingen.

Få daglige oppdateringer fra EiendomsWatch – meld deg på vårt nyhetsbrev her.