Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår endringer i plan- og bygningsloven som gjelder grunneierfinansiering av infrastruktur og utbyggingsavtaler. Det er en oppfølging av forslaget til ny områdemodell fra 2021.

Den nye modellen har høstet lovord fra eiendomsbransjen og en rekke advokatfirmaer. Blant annet Wiersholm og Norsk Eiendom støtter forslaget.

• Forslag om lovendring for grunneierbidrag til infrastruktur: – Denne modellen er vårt hjertebarn

Departementet har fått 69 høringssvar. Aktørene som har uttalt seg er blant annet en rekke kommuner, utbyggere, Advokatforeningen, Statens vegvesen og Statistisk sentralbyrå.

Kommunesektorens organisasjon (KS) er svært tydelige i sitt svar og fraråder departementet å legge fram det foreliggende forslaget slik det står.

«Modellen fremstår som byråkratisk, teoretisk, krevende og lite fleksibel», skriver organisasjonen i sitt høringssvar.

Her kan du lese alle høringssvarene, samt høringsnotatet på 175 sider.

Statlig detaljstyring

KS mener at modellen fortsatt fremstår som krevende for kommunene og ikke bør lovfestes. Det fremheves i flere punkter i høringssvaret. KS kritiserer blant annet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet og mener flere av begrunnelsene for forslag om endring ikke er begrunnet med nærmere faktagrunnlag.

Spesielt fremheves det at lovforslaget innebærer unødvendig statlig detaljstyring og overstyring av partenes muligheter til å finne egne løsninger.

Videre foreslår organisasjonen at det velges en arbeidsgruppe om departementet ønsker en videreutvikling av finansieringsmodellen. Den bør bestå av representanter fra kommuner, relevante fagmiljøer og bransjer, mener KS.

«Vi foreslår også at departementet går i dialog med kommuner som ønsker utprøving av en revidert versjon av modellen før det eventuelt vedtas lovendringer», skriver KS i sitt svar.

Obos er positive

Flere av kommunene har også sendt høringssvar og har en generell skepsis til modellen. Mange av utbyggerne er imidlertid mer positive.

«Slik vi ser det, har departementet nå kommet kommunene i møte, uten at det har gått for langt utover utbyggernes interesser. Vi mener derfor at lovforslaget som nå foreligger, bør være akseptabelt for utbyggersiden og i alle fall for kommunene», skriver konsernsjef Daniel Siraj i Obos i sitt høringssvar.

Også Obos har kommet med forslag til endringer.

«Vi mener at reguleringen av merverdiavgift i lovteksten kan fungere godt, men det må beskrives bedre og klarere hvordan merverdiavgift generelt skal håndteres innenfor hensynssonen», skriver Siraj.

Siraj og Obos savner også en bedre avklaring og eksemplifisering av hvor grensen går med tanke på nødvendighet og forholdsmessighet. Det pekes også på at kommunen bør være forpliktet til å begrunne type sikkerhet, og ikke bare at det er behov for sikkerhet.

– Bør vedtas

Norsk Eiendom adresserer i sitt høringssvar skepsisen rundt lovforslagets nærmere detaljering.

«Denne skepsisen må etter vårt syn ses i lys av to forhold. For det første utgjør forslaget, slik det nå er formulert, kun en mulighet for kommunene. Dersom noen kommuner er skeptiske til modellen, kan de la være å benytte den. For det andre er det foreslått en vid forskriftskompetanse, hvilket Norsk Eiendom stiller seg positive til. Detaljer kan dermed forskriftsfestes», skriver bransjeforeningen i høringssvaret.

Eiendomsforeningen mener at lovforslaget bør vedtas uavhengig av eventuell skepsis. 

«I all hovedsak er Norsk Eiendom svært positive til lovforslaget. Det vil innebære en vesentlig forbedring for både eiendomsaktørene og det offentlige sammenlignet med dagens mulighetsrom. Det viktigste for Norsk Eiendom er at forslaget vedtas. Ytterligere detaljering kan fastsettes i forskrift dersom erfaringene med regelverket viser at det er nødvendig», skriver organisasjonen videre i svaret.

– Reduserer risiko

Også Advokatforeningen er positive til forslaget.

«Nåværende forslag, reduserer kommunenes finansielle risiko, og gir samtidig utbyggere forutsigbarhet, siden nødvendige kostnadsberegninger av infrastruktur utføres og fordeles ved utarbeiding av reguleringsplan. Advokatforeningen stiller seg i hovedsak positiv til endringsforslaget» skriver foreningen.

Advokatforeningen har i tillegg kommet med flere innspill. De mener det bør settes en form for saksbehandlingsfrist og savner en nærmere drøftelse av merverdiavgiftsspørsmål i forslaget. 

I tillegg oppfordres departementet til å vurdere om det skal stilles krav til beregning av kostnader til nødvendige infrastrukturtiltak, også for reguleringsplaner som ikke omfattes av grunneierfinansieringsmodellen.