Handelsbanken maner til tålmodighet og tror første rentekutt skjer i 2025

Og de forventer lavkonjunktur. – Hensynet til kronekursen tilsier at Norges Bank fortsatt må «vente ut» de andre sentralbankene, skriver Handelsbanken Capital Markets i sin ferske konjunkturrapport.
TALLKNUSER: Nils Kristian Knudsen er rente- og valutastrateg i Handelsbanken Capital Markets. Meglerhuset forventer ikke noe rentekutt før første kvartal neste år. | Foto: Handelsbanken
TALLKNUSER: Nils Kristian Knudsen er rente- og valutastrateg i Handelsbanken Capital Markets. Meglerhuset forventer ikke noe rentekutt før første kvartal neste år. | Foto: Handelsbanken

Det innenlandske prispresset forblir sterkt, mener økonomene i Handelsbanken Capital Markets.

Det fremkommer av bankens sylferske konjunkturrapport – en prognose for hovedstørrelsene i norsk økonomi helt frem til utgangen av 2026. Den har fått tittelen «Tålmodighet er en dyd», og i ordspråket gjemmer det seg en oppsiktsvekkende spådom om Norges Banks styringsrente.

Rapportens aller viktigste prognoser, oppsummeres slik:

  • Norges Bank vil trolig utsette det første rentekuttet til 2025
  • Boligprisene vil likevel stige med 20 prosent de neste årene
  • Rentenormalisering kan gi sterkere kronekurs, på sikt

Inflasjonsfall fra utlandet

– Den mindre hyggelige nyheten er at inflasjonsdynamikken fremdeles er for sterk. Vel har årsveksten i KPI-JAE kommet seg videre ned i det siste. Men dette kan i stor grad tilskrives et raskere fall i prisveksten på importerte konsumvarer, skriver Handelsbanken.

  • KPI-JAE er et mål på kjerneinflasjonen i økonomien, uten energivarer.
  • Statistisk sentralbyrå leverer denne statistikken, men du kan også se Handelsbankens norske inflasjonsprognoser i en tabell lenger ned i artikkelen.

Den norske kjerneinflasjonen har altså falt, og fortsetter å falle. Men fremfor å tillegge Norges Bank denne æren, mener tallknuserne i Handelsbanken Capital Markets altså at det er lavere inflasjon hos Norges handelspartnere som er hovedårsaken til at inflasjonen går ned.

Altså, varene nordmenn importerer stiger ikke så hurtig i pris som de som handles innenlandsk.

Kronekurs og dollarens gang

Men en annen ytre, og internasjonal dimensjon er nemlig kronekursen.

Handelsbanken tror imidlertid Norges Bank vil unngå å senke renten, av hensyn til den lave og volatile kronekursen. En umiddelbar rentenedsettelse hadde senket rentedifferansen til utlandet, og ytterligere gjort den norske kronen noe mindre attraktiv for valutahandlere.

Den står foreløpig igjen som et vesentlig hinder for rentenedsetting, mener tallknuserne.

På lengre sikt, derimot, spår Handelsbanken en styrket kronekurs. For Norge, som en liten åpen økonomi, er det også utenlandske faktorer som veier tyngst for kronekursens utvikling, ifølge Handelsbanken.

Nærmere sagt, har en «myk landing» for den amerikanske økonomien beroliget forventningene om en resesjon, og holdt dollaren stabil. Det får konsekvenser for krona.

– I våre prognoser om en noe sterkere norsk krone legger vi til grunn at styrken på amerikanske dollar avtar når rentenormaliseringen får fotfeste blant de toneangivende sentralbankene, og at en økende rentedifferanse mot utlandet gir et appresieringspress på kronekursen, skriver Handelsbanken Capital Markets.

Styringsrenten kuttes trolig ikke i år

– Kronekursen er stadig sårbar, og Norges Bank vil trolig måtte drøye det første kuttet til første kvartal neste år, skriver Handelsbanken Capital Markets.

Videre innen utgangen av 2025 forventer Handelsbanken ytterligere to kutt i styringsrenten, basert på sin analyse.

De tror Norges Banks styringsrente vil ligge på 3,25 prosent i utløpet av 2026.

Med en nåværende rente på 4,5 prosent, vil dette innebære en nedgang på 1,25 prosentpoeng fra dagens nivå.

Går mot mild lavkonjunktur

Aktiviteten i norsk økonomi har riktignok vært høy, etter pandemiårene.

Når økonomene studerer konjunkturer, ser de på forskjellen mellom faktisk Fastlands-BNP og en akkumulert trendbane. I 2022 og 2023 var den norske økonomien inne i en høykonjunktur.

Nå, i 2024, er veksten derimot avtakende. Det er ledig kapasitet.

– Sammen med et noe sterkere overheng fra 2023, og noe oppjustert oljepengebruk i revidert nasjonalbudsjett, gjør dette at vi justerer opp BNP-prognosen for i år til 0,8 prosent. Når det er sagt er dette fortsatt godt i underkant av den potensielle veksten i norsk økonomi, og innebærer dermed at kapasitetsutnyttingen avtar videre, skriver Handelsbanken i rapporten.

Handelsbanken anser altså kapasitetstutnyttingen i norsk økonomi til å være «nær normalen.»

For resten av det inneværende året, derimot, er ikke utsiktene rosenrøde.

– Men med fortsatt nokså svake vekstutsikter gjennom 2024, ligger det an til at norsk økonomi nå vil gå inn i en mild lavkonjunktur, skriver Handelsbanken.

Tabellen nedenfor viser prosent (registrert ledighet, KPI, KPI-JAE) og prosentvis endring for hovedstørrelsene Handelsbanken Capital Markets’ økonomer leverer prognoser for i rapporten.

Konsekvenser for eiendomsmarkedet?

ANSVAR FOR EIENDOM: Sara Midtgaard er seniorøkonom i Handelsbanken Norge. | Foto: Anita Bakk Henriksen/EiendomsWatch
ANSVAR FOR EIENDOM: Sara Midtgaard er seniorøkonom i Handelsbanken Norge. | Foto: Anita Bakk Henriksen/EiendomsWatch

For næringseiendom melder Handelsbanken Capital Markets om tegn til bedring i lånemarkedet og utsikter for et økt transaksjonsvolum i år.

Selskapet spår også en boligprisvekst på 20 prosent, frem mot utgangen av 2026.

Utlånsaktiviteten påvirkes naturligvis av styringsrenten og forventninger knyttet til den. Funn fra bankundersøkelsen til Union, viser at viljen til å låne ut til næringseiendom har økt i løpet av årets tre første måneder.

(Artikkelen ble først publisert hos vår søsteravis FinansWatch)

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Les også

BOOM: Ravn Steinsvåg leder Plot.ai, som nå har analysert utviklingen over en lengre tidsperiode av nyboligmarkedet i Norges største byer, og funnet at to av dem skiller seg vesentlig ut. – Prisveksten de siste fire årene har vært nær dobbelt så høy, sier Steinsvåg om den ene. | Foto: Plot.ai

Store forskjeller i de norske nyboligmarkedene

For abonnenter