Tirsdag la den avtroppende regjeringen til Erna Solberg frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2022, som inkluderer grep i boligsektoren.

– Vi ser at dagens skatteregler for boligselskap kan legge hindringer for mer utstrakt bruk av leie-til-eie. Vi øker derfor grensen for hvor stor del av boligene i et boligselskap som kan bli leid ut innenfor leie til eie-ordningen, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Forslaget innebærer at leie til eie-kontrakter som er innenfor 30 prosent av selskapets totale inntekter ikke skal regnes som eksterne leieforhold, i relasjon til utleiegrensene på maksimalt 15 prosent. Regjeringen foreslår en tidsavgrensning på fem år for hver enkelt kontrakt.

Formålet er å legge til rette for at flere førstegangskjøpere kan komme inn på boligmarkedet.

Jonas Gahr Støres nye regjering har uttalt de vil prioritere å redusere ulikheten. Boligeierskap er en nøkkel for redusert ulikhet, mener Eiendom Norge.

– Hvis man virkelig vil senke terskelen for å boligeier i Norge er det dokumentavgiften vi må til livs. For en snittbolig til tre millioner kroner tar staten 75.000 kroner av førstegangskjøperens egenkapital. Det er urimelig og må avskaffes, slik Scheel-utvalget foreslo, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding.

Under SVs landsmøte i våres sa partileder Audun Lysbakken at en rødgrønn regjering bør ha en egen boligminster, ifølge NTB. SVs plan er at en slik boligminister skal få ansvar for en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger. Nå som Solberg-regjeringen har kommet med sitt budsjettforslag vil SV gå i gang med å lage sitt alternative statsbudsjett, før de skal gå i forhandlinger med den påtroppende regjeringen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om budsjettet for 2022.