Sekundærboligandelen i Norge faller til et nytt bunnivå i tredje kvartal 2022, men det kan se ut som om trenden har snudd i enkelte deler av landet, viser fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse.

Nedgangen har vært særlig tydelig i Oslo, der tilgangen på boliger er lav og utlånsforskriften stiller særskilte krav til investeringer i sekundærbolig.

“Her ser vi den laveste sekundærboligandelen vi har målt i Oslo i hele perioden vi har data for», skriver Norges Eiendomsmeglerforbund i en pressemelding.

I likhet med i Oslo har sekundærboligandelen fortsatt å falle i Bergen og Stavanger. Derimot har den flatet ut og til dels økt noe i Kristiansand, Trondheim og Tromsø i høst. I resten av landet, utenom de store byene, har andelen sekundærboliger flatet ut i 2022.

Rett utenfor Oslo skiller utviklingen seg klart ut, fremgår det av meldingen. Der var det oppgang i samtlige kommuner i tredje kvartal. I flere av disse kommunene har dessuten oppgangen pågått i lengre tid. Kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo kan ha bidratt til at flere investorer har begynt å se til nabokommunene.

– Som følge av forventet arbeidsinnvandring og flere flyktninger fra Ukraina forventer vi økt etterspørsel i leiemarkedet i 2023. Når antallet sekundærboliger fortsetter å falle vil underdekning av leieboliger i Oslo bli stadig mer kritisk. I lys av utviklingen forventer vi at leieprisene presses opp, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.

I tredje kvartal 2022 var det 392.340 sekundærboliger i Norge. Dette utgjør 14,6 prosent av den samlede boligmassen.