Antall omsatte Obos-boliger i februar var langt lavere enn normalt. Ifølge tall fra boligbyggelaget var nedgangen på 14 prosent, sammenlignet med snittet for samme måned de siste fem årene. 

Samtidig ser selskapet at bruktprisene steg med 2,1 prosent fra januar til februar i Oslo. Til sammenligning steg prisene på landsbasis med 1,9 prosent. Ifølge Sissel Monsvold, sjeføkonom i Obos, var denne økningen uventet. 

– Dette var noe større oppgang enn ventet. Vi hadde sett for oss at renteøkningene skulle begynne å bite noe mer. I stedet steg prisene i Oslo mer enn vanlig for februar måned, sier Monsvold i en pressemelding. 

Fortsatt prisnedgang

Her er noen nøkkeltall fra Obos: 

• I snitt har prisene i Oslo steget med 1,8 prosent de ti siste årene.
• De tolv siste månedene har prisene i Oslo falt 1,1 prosent.
• På landsbasis er prisene 1,3 prosent ned de tolv siste månedene.
• Kvadratmeterprisen for brukte OBOS-boliger var 77 933 kroner i Oslo-området i februar, og 66 833 kroner på landsbasis.

Sissel Monsvold tror de varslede renteøkningene vil føre til ytterligere fall i boligprisene utover året. Hun spår en nedgang på rundt tre prosent i Oslo ved utgangen av året. 

– Vi forventer at økte utlånsrenter og høye levekostnader vil dempe prisveksten. Vi anslår at prisene ved utgangen av året vil være rundt to prosent lavere enn i desember 2022 på landsbasis. 

Venter flere renteøkninger

Hun tror likevel at enkelte faktorer vil spille inn for å dempe prisfallet. Særlig i Oslo, på tross av at hun mener hovedstaden vil rammes hardest. 

– Lav boligbygging, særlig i Oslo, høyere lønnsvekst og økt nettoinnvandring bidrar til å dempe prisfallet noe. Det samme gjør lempinger i kravene til betjeningsevne i utlånsforskriften og fjerning av kravet til 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. I Oslo tror vi på rundt tre prosent prisfall. Renteøkningen slår hardere i hovedstaden på grunn av høye boligpriser og høy gjeld. 

Monsvold tror sannsynligheten for flere renteøkninger har styrket seg i det siste. 

– Får vi mer enn to rentehevinger til, slik at styringsrenten ender på 3,5-3,75 prosent, kan boligprisfallet bli noe større enn vi anslår. Den lave boligbyggingen vil være med på å trekke opp prisene når renten settes ned igjen, trolig i løpet av 2024.