Prisene for brukte Obos-boliger falt med 1,2 prosent fra april til mai i Oslo, mens fallet på landsbasis var på 0,7 prosent.

– Obos-prisene falt i mai etter å ha steget fire måneder på rad. Det normale er at Obos-prisene stiger denne måneden. Vi må tilbake til 2017 sist det var prisfall i mai. Det er for tidlig å si om dette varsler et skifte i boligmarkedet, men vi har ventet på at renteøkningene og de høye levekostnadene skulle begynne å bite, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i Obos i en pressemelding. 

De tolv siste månedene har prisene i Oslo falt 1,9 prosent. Nedgangen er like stor på landsbasis.

Det ble omsatt omtrent like mange Obos-boliger i Oslo i mai i år som i mai 2022, men seks prosent færre enn snittet for denne måneden de siste fem årene. 

Monsvold mener tallene for bruk av forkjøpsretten og omsetningstiden tyder på at markedet fungerer bra, selv om det har roet seg noe. Andelen som brukte forkjøpsretten i mai i år var på 28,6 prosent, ned fra 32,7 prosent i april. 

Obos-statistikken dekker rundt 25 prosent av bruktmarkedet i Oslo. 

Monsvold tror prisveksten vil dempes utover året. 

– Sannsynligheten for at styringsrenten stiger til nærmere fire prosent innen september har økt. Dette vil i så fall bidra til noe prisnedgang i høst. Vi anslo på slutten av fjoråret et prisfall på rundt to prosent i hele landet og tre prosent i Oslo for hele 2023. Selv om det nå er utsikter til en noe høyere rentetopp og flere usolgte boliger, kan dette være for pessimistisk etter den sterke prisutviklingen hittil i år. Trolig ligger det heller an til flat prisutvikling eller svak prisoppgang når vi måler fra desember 2022 til desember 2023, sier hun.

Monsvold peker også på lav boligbygging, høy lønnsvekst, stor grad av jobbtrygghet og økt folketilvekst som en motvekt til rentehevingene.