– Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK.

Blant virkemidlene dagligvareaktørene har er såkalte negative servitutter, en erklæring som tinglyses på eiendommen som kan hindre andre fra å åpne butikk i lokalet.

Konkurransetilsynet kom i 2020 frem til at det var nærmere 400 negative servitutter som utestenger konkurrenter i Norge.

Seniorrådgiver Signe Abrahamsen i Konkurransetilsynet sier til NRK at funnene har gjort tilsynet bekymret. Tilsynet har klart å identifisere aktørene også når rettighetshaveren er ukjent i eiendomsregistrene. Tallene er blitt levert til regjeringen, som har et mål om å endre reglene.

Coop hadde flest

Næringsdepartementet opplyser at Coop hadde 197 negative servitutter registrert i 2020, mens Norgesgruppen hadde 108 og Rema 59.

Coop jobber med å finne ut av omfanget. Ifølge NRK har de sett på en «avgrenset del av virksomheten», og funnet tre negative servitutter.

– Vi har etterspurt underlag for tallene, men har ikke fått tilgang til undersøkelsen NRK viser til. Derfor kan vi ikke kommentere tallene, eller hvilke selskaper og typer rettigheter som inngår i materialet, sier Ingvill Størksen, direktør for politikk og samfunnskontakt i Coop.

Både Rema, Coop og Norgesgruppen avviser at negative servitutter brukes for å begrense konkurransen.

– Årsaken til at man benytter en negativ servitutt er typisk å sikre egne investeringer, altså livsgrunnlaget for en egen nyetablering, sier Størksen.

Høringsnotat rett rundt hjørnet

Konkurransetilsynet skriver i internt notat som nylig ble sendt til regjeringen at bruken av negative servitutter er omfattende, men at de med dagens regler ikke kan slå ned på dette. Årsaken til dette er at servituttene berører svært mange lokale markeder.

Regjeringen har varslet at reglene må gjennomgås, og et høringsnotat er ventet før sommerferien.

Les hele reportasjen hos NRK