Grette-partnerne Thorkil H. Aschehoug og Odd Stemsrud har etter ønske fra EiendomsWatch skrevet en artikkel om åpenhetsloven og aktsomhetsvurderingene knyttet til denne.

«Artikkelen identifiserer ikke særskilte utfordringer i eiendomsbransjen. Årsaken til dette er av rent praktisk og faktisk karakter: Vi har god og bred erfaring gjennom det siste året – fra en rekke bransjer – og har i all hovedsak ikke kommet over noen ekstraordinære utfordringer i eiendomsbransjen. I noen grad tvert imot; mange aktører i bransjen har en virksomhet som i praksis og i all hovedsak er begrenset til Norge», skriver advokatene i en e-post til EiendomsWatch.

«Åpenhetsloven er mest utfordrende for selskaper som har verdikjeder med forgreninger til mer «eksotiske» jurisdiksjoner (hvor krav til menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold er en realitet), eksempelvis sportsbransjen, klesbransjen, legemiddelsektoren, produksjon av kjøretøy (spesielt bilbatterier), vinproduksjon osv», heter det videre.

Her er vurderingene fra Aschehoug og Stemsrud:

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal publiseres. 

Fristen for publisering av første redegjørelse av aktsomhetsvurderingene er (senest) 30. juni 2023.

I praksis har loven særskilt relevans for foretak med leverandørkjeder og forretningsforhold som strekker seg inn i jurisdiksjoner som vil kunne ha sterkere berøringsflater til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold enn det vi kjenner fra Norge. 

Hvem er omfattet?

En virksomhet vil være omfattet av åpenhetsloven hvis den på balansedagen overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

• Salgsinntekt over 70 millioner kroner
• Balansesum over 35 millioner kroner
• I gjennomsnitt mer enn 50 årsverk i regnskapsåret

For å omfattes av loven må virksomheten tilby varer eller tjenester. Norske virksomheter kan tilby varer eller tjenester i Norge eller i utlandet. Utenlandske virksomheter må tilby varer eller tjenester i Norge.

For at et morselskap i et konsern skal omfattes, må morselskapet selv tilby varer eller tjenester. Det er ikke tilstrekkelig at et datterselskap tilbyr varer og tjenester. For å vurdere om vilkåret om å tilby varer og tjenester er oppfylt, må det ses på morselskapets aktivitet isolert. 

Selv om loven er mest relevant for forhold utenfor Norge er det ingen unntak for virksomheter som har hele sin forretningsvirksomhet og leverandørkjede begrenset til Norge. 

Det er estimert at loven vil omfatte anslagsvis 9000 virksomheter. 

Aktsomhetsvurderingene

Hovedforpliktelsen etter åpenhetsloven består i å utføre såkalte aktsomhetsvurderinger, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. 

Aktsomhetsvurderinger (due diligence) er egentlig et navn på den prosessen – de aktivitetene – virksomhetene skal utføre for å kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonale anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet. 

Med anstendig arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av. ILO, som er en del av FN, har utarbeidet kjernekonvensjoner som danner grunnlag for anstendige arbeidsforhold. Disse utgjør et minimum av menneskerettigheter som skal respekteres i arbeidslivet, og kan deles inn i fire hovedkategorier: (i) Forbud mot barnearbeid, (ii) Forbud mot tvangsarbeid, (iii) Forbud mot diskriminering, og (iv) Organisasjonsfrihet for arbeidsgivere og arbeidstakere og rett til kollektive forhandlinger

Aktsomhetsvurderingene omfatter seks trinn:

Trinn 1: Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.

Trinn 2: Kartlegge negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold hos seg selv, leverandørkjeder og forretningspartnere. 

Trinn 3: Iverksette egnede tiltak for å forebygge, begrense eller stanse negative konsekvenser.

Trinn 4: Følge opp tiltakene. 

Trinn 5: Kommunisere med interessenter om hvordan negative konsekvenser er håndtert. 

Trinn 6: Sørge for gjenoppretting der dette er påkrevd. 

Disse punktene må med

Redegjørelsen som skal offentliggjøres innen 30. juni (hvert år) må inneholde tre følgende punkter: 

i. Beskrive virksomhetens og retningslinjer for å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 

ii. Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger. 

iii. Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å begrense/stanse negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene. 

Loven håndheves av Forbrukertilsynet, som blant annet kan ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. 

Aktsomhetsvurderingene er et kontinuerlig arbeid, og forutsetter reell oppfølgning av identifiserte utfordringer i verdikjeden til den enkelte virksomhet.