Etter bekmørkt år i nybyggmarkedet i fjor, har både salget og boligbyggingen tatt seg noe opp så langt i år. DNB-lederen er likevel ikke spesielt optimistisk når han skal beskrive utviklingen i nybyggmarkedet.

– Det er naturligvis positivt at det nå selges flere nye boliger og at igangsettingen øker noe, men vi beveger oss altså sakte opp fra historisk lave nivåer. Jeg tror vi kan si at bunnen er nådd, men det er for tidlig friskmelde markedet, sier Hansen i en pressemelding. 

Han mener det først og fremst er konsekvensene av den lave boligbyggingen som gir størst grunn til bekymring nå - og i årene fremover. 

– Sannheten er at vi ikke er i nærheten av å dekke det reelle boligbehovet. Vi blir flere i rekordfart, og bare i år har myndighetene anmodet kommunene om å bosette 37 000 ukrainske flyktninger, som kommer i tillegg til de 60 000 som ble bosatt i 2022 og 2023. Når vi vet at det allerede er et underliggende boligunderskudd i storbyene, bør alarmklokkene ringe hos myndighetene. 

Frem til 2027 har SSB beregnet det årlige boligbehovet til rett i underkant av 30 000 boliger.

– I år forventer vi et fall i antall fullførte boliger til rett under 20 000. Det vil gi en årlig boligmangel på cirka 10 000, som er hele 33 prosent under det reelle boligbehovet. Både i 2025 og 2026 forventer vi videre nedgang, før det igjen snur i takt med faktiske igangsettinger.

• DNB Eiendom-topp: – Svært utfordrende situasjon for nybygg

Ikke alle har «foreldrebank»

Hansen er tydelig på at økt boligunderskudd vil gi ytterligere prispress i bruktmarkedet de neste årene.

– Bare i løpet av årets tre første måneder har boligprisene i Norge økt med +5,9 prosent, og det til tross for høyt rentenivå og sterk prisvekst. For førstegangskjøpere vil det bli enda tøffere å komme seg inn på boligmarkedet enn i dag, og spesielt for de som ikke har en «foreldrebank» i ryggen, sier Hansen.

At mange unge allerede er avhengig av foreldrehjelp til å få kjøpt sin første bolig bekreftes av statistikk fra Norges Eiendomsforbund. Her kommer det frem at hele 67 prosent av unge boligkjøpere i aldersgruppen 20–29 år i Oslo fikk foreldrehjelp ved boligkjøp i 2023. 

– Det er jo langt fra alle unge som har tilgang på «foreldrebank», og for de som blir stående utenfor er det ofte ikke noe annet alternativ enn å leie et dyrt. 

Ifølge statistikk fra Eiendom Norge og Eiendomsverdi økte utleieprisene i Norge med 7,7 prosent i 2023. I Oslo var veksten i Oslo på hele 9,2 prosent og i Stavanger 9,3 prosent. Til sammenlikning økte bruktboligprisene med 0,5 prosent i 2023.

– Når vi vet at det knapt vil tilføres nye boliger de neste årene, vil også leieprisene presses ytterligere opp. Jeg mener det må gjøres noe fra politisk side for å unngå det som kan bli en av norgeshistoriens verste boligkriser, sier Hansen.

Etterlyser grep

DNB-lederen peker på flere grep for å snu den negative utviklingen.

– Vi ser at det for tiden er flere, både bransjeorganisasjoner og politikere, som engasjerer seg i boligpolitikken. Spesielt Eiendom Norge har gått i bresjen for å avskaffe dagens utlånsforskrift. De argumenterer for at den gjeldende forskriften bidrar til å hemme veksten i samfunnet, og at den forhindrer særlig førstegangskjøpere i å komme seg inn på boligmarkedet, sier Hansen.

At det er krevende for førstegangskjøperne understøttes blant annet av en rapport fra Cicero hvor det kommer frem at det var et rekordlavt antall førstegangskjøpere som kom seg inn i boligmarkedet i 2023.

– Jeg har full forståelse for at utlånsforskriften ble innført i en tid null-rente, men forskriften i sin nåværende form mener jeg har utspilt sin rolle.

Hansen viser til Norges Banks utlånsundersøkelse og i SSBs kredittindikator som viser at norske husholdningers gjeld fortsetter å falle. 

– Med prognoser om et vedvarende høyt rentenivå blir det spennende å se om man fra politisk side vil fjerne eller justere låneforskriften.