– Jeg har vært i opposisjon i to år, og det er klart at det er lett å være kritisk i opposisjon. Det er lett å foreslå ting, for man har ikke ansvar for de tingene man foreslår. Så møter man seg selv i døren, og det gjorde jeg i går.

Det sier byutviklingsbyråd James Stove Lorentnzen (H) fra scenen under Insentis årlige bransjefest, som denne gangen fant sted dagen etter Lorentzen ble konstituert.

• Stove Lorentzen ny byråd for byutvikling

– Det må bygges mer, det må bygges rett og det må bygges riktig, sier han til EiendomsWatch, og presiserer at han med «rett» refererer til riktige størrelser og typer boliger, eksempelvis student- og seniorboliger, og at å bygge «riktig» henviser til attraktive boliger der man kan «leve, ikke bare bo».

Hammersborgerklæringen

I byrådserklæringen som ble lagt frem sist uke, heter det at «byrådet vil redusere saksbehandlingstiden, forenkle planprosesser, sikre forutsigbarhet og åpne flere områder for utvikling».

I tillegg vil byrådet blant annet liberalisere leilighetsnormen og sette måltall for at det skal reguleres minimum 3000 boliger i året.

– Vi har lovet mye, vi skal levere mye, og den jobben har startet, sier Lorentzen.

– Det er en ganske rar situasjon, fordi leilighetsnormen gjelder egentlig bare fire bydeler. Problemet, som jeg ser det, er at den i realiteten har blitt brukt i hele byen, sier han.

Likevel vil altså byrådet også liberalisere størrelseskravene i normen, og at den kun skal gjelde i «omtrent halvparten» av delbydelene i de fire sentrums-bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen.

Lorentzen sier at «alle er enige om at det bygges for lite i Oslo», men at det likevel kun har blitt regulert cirka 1000 boliger i snitt hvert år. Han tror presiseringen og liberaliseringen av leilighetsnormen, i kombinasjon med måltallet på 3000 boliger, vil kunnesette fart på boligbyggingen.

– 3000 er ikke like ambisiøst, det er et skikkelig hårete mål. Men det skal vi klare, og det skal ikke skje første året, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samarbeidsavtalen

• Byrådet vil selge kommunens bygg og eiendommer «som står ubrukt eller har lav utnyttelse»

I forrige uke presenterte også Høyre og Venstre sammen med Krf og Frp samarbeidsavtalen som skal sikre byrådet budsjettflertall.

– Jeg er ikke så sikker på om det hadde spilt så stor rolle, svarer Lorentzen på spørsmål om hva som ville vært annerledes dersom Krf og Frp også var med i byrådet, og ikke bare samarbeidspartnere.

– Vi er jo avhengig av deres støtte, enten det skjer internt i et byråd hvor diskusjonene går mer lukket, eller om det foregår mer i det åpne rom i bystyret, sier han.

Lorentzen presiserer at et slikt samarbeid handler om at «de skal støtte at byrådet overlever i fire år» og at de «skal støtte budsjetter», men at samarbeidspartiene ikke er bundet til å støtte byrådet i enkeltsaker.

– Rødt og Høyre har jo sørget for å gi Raymond ganske mange nederlag, blant annet i eiendomssektoren, men han går jo ikke av den grunn.

– Vi skal finne frem til gode løsnger, det kommer vi til å gjøre, og jeg tror egentlig det er like greit på utsiden som på innsiden. Det har sine fordeler og ulemper begge deler, sier han.

– I praksis bestemmer vi jo nesten ingenting

Lorentzen sier det er en stor og spennende utfordring å bli ansvarlig for byutviklingspolitikken, men at politikerne ikke kan gjøre det alene. «Det må gjøres sammen med kommunens ansatte i Plan- og bygningsetaten, og det må gjøre sammen med dere», sier han til utbyggerne tilstede, og tilføyer at han har stor tro på viktigheten av dialog.

– Jeg ønsker å være tilgjengelig, jeg ønsker å møte folk, jeg ønsker å bidra til å løse problemer. Og jeg ønsker å være en aktiv, hands-on politiker.

Likevel sier Lorentzen at allerede fra han først «kom inn i» byutvikling har opplevd en stor frustrasjon over at bystyret blir sett på som «sjefene i byen, det øverste nivået, de som bestemmer».

– Men i praksis bestemmer vi jo nesten ingenting. Vi bare stempler ut. For da har dere, Plan- og bygningsetaten og byråden jobbet med saker i fem, seks, syv år, og når det kommer til oss er det ikke så mye vi kan gjøre annet enn å si ja.

– Og så er det jo vi som 20 år senere får skylda for at ting ikke ser ut som folk vil ha det. Og hvis vi har ansvar for noe, men egentlig ikke har noen innflytelse, så er det noe som ikke stemmer, sier han.

Lorentzen kommer med noen korte stikk til parlamentarismen i Oslo og Bergen, før han konkluderer:

– Poenget er at jeg tror det vil hjelpe hvis politikerne blir involvert tidligere. Om vi tidligere kan gi klare signaler om hva vi ønsker og hvor det skal gå, så vil det være lette for både utbyggere og for PBE å forholde seg til det.

– Til slutt. Dere har jo sagt at eiendomsskatten på private boliger skal fjernes. Vil det skje noe på næringseiendom?

– Det tror jeg ikke. Det er et stort løft å kutte eiendomsskatten, og det er på bolig det er viktigst. Vi skulle gjerne gjort det på næring og, men det blir nok for mye, rett og slett.